4. juni 2017

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli - mørk og dyster krimdebut


    Utenfor la kulde og snø et jomfruelig hvitt dekke over svabergene på utsiden, skjulte gjenglemte strandleker og drivved havet hadde slengt opp på stranden tidligere på høsten. Vinden tok tak i snøfillene slik at de samlet seg i fonner inntil svabergene og skapte et nytt, nesten uvirkelig landskap. Innenfor vinduet, på det nakne soveromsgulvet. ved siden av en haug med krøllete klær, lå Sissel og gråt.

Når det mest dyrebare forsvinner ...

Maris mamma har en ny kjæreste. En stjerneadvokat som heter Petter Eliassen. Hennes more er sjarmert av ham, men Mari liker ham ikke. Hun er på stranda og leker en høstdag da han kommer på besøk. Mari og mora hennes bor i et gammelt hus ved stranda, men en liten stund da Mari ikke er under oppsyn, skjer det noe skjebnesvangert. Hennes mor oppdager at Mari er forsvunnet og hun har vært langt i fra oppmerksom til å ha oppdaget noe uvanlig. En mørk og dyster historie utvikler seg for både Mari og moren hennes del. Vil de finne hverandre igjen eller er Mari borte for godt? Etterforsker Håkon Haakonsen får mye å gjøre fremover.

Vanskelig, men viktig tema
Forfatteren har skrevet en bok om et tema man helst ikke vil vite om. Barn som settes i fare er jo noe ingen vil lese om. Heldigvis er dette en krimbok og ikke en bok fra virkeligheten, men likevel er det et viktig tema. Grusomme ting skjer i verden. Det er man vitne til hver dag på nyhetene: Barn forsvinner. Terrorangrep. Dyreplageri. Eldre som blir svindlet og banket opp. Stygge trafikkulykker. Hver dag er en påminnelse om at verden ikke er et trygt sted.

Mye som skjer, kanskje altfor mye?
Boka får frem en av de dystre sidene av verden på en urovekkende og provoserende måte, noe som også er meningen. Lille Linerle er en vond, mørk og tankevekkende bok som kanskje ikke er for alle som ikke er vant til å lese mørk lesestoff. Noe av det som trekker boka ned, er at av og til oppfører Mari seg noe eldre det hun egentlig er, og det skjer også mye på siden av hovedhistorien at det mister sin troverdighet underveis. Det blir rett og slett for mye som skjer på alle kanter at det nesten blir litt masete. Det tok heller ikke så veldig lang tid før man gjennomskuet hva eller eventuelt hvem som står bak og hva som egentlig skjer slik at man ikke blir overrasket, da det er meningen at man skal bli overrasket. Blir også en smule frustrert over hvor dårlig dømmekraft Maris mor har enkelte ganger.

Myriam H. Bjerkli har skrevet bøker før, men dette er hennes første kriminalroman. Dette er et bevis på at av og til lønner det seg å ta nye retninger for noen ganger funker det. For oss som har lest en del krim og annet mørk litteratur kan denne boka bli noe forutsigbar underveis, men den har sine spennende øyeblikk, og Lille Linerle er verdt å ha i bokhylla.

Bakpå:

Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes - som hun bare husker fra et sort - hvitt bilde hun har på nattbordet - en dag skal komme på besøk.

- Pappa? Er det deg?
    Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.
    - Ja, lille Linerle, sevfølgelig er det meg. Kom til pappa.

***

Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger.
    Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?

***

Originaltittel: Lille Linerle
Forfatter(e): Myriam H. Bjerkli
Sjanger: krim
Målgruppe:
voksen
Antall sider:
383 
Forlag: Liv
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017 (Innbundet)
Lest:
14.05. - 21.05. 2017
Kilde:
anmeldereksemplar
Plot
:4 Sterkt plot, men for mye "sidehistorier" ødelegger litt for hovedhistorien.
Tittel:
4
Poetisk og vakkert, men samtidig også illevarslende på en måte selv om det ikke er noe truende med linerler.
Omslag: 3 Litt typisk innen thrillersjangeren, men passer godt til innholdet likevel.
Baksidetekst: 4 Man blir nysgjerrig.
Skrivemåte: 4 Godt driv, korte kapitler, gode karakterbeskrivelser og lesingen går av seg selv.
Favorittkarakter: Ingen skilte seg ut som favoritt, dessverre. 
Slutten: 3 Noe skuffende, egentlig. Vanskelig å forklare uten å avsløre.
Høydepunkt: Lettlest er kanskje feil å si med tanke på innholdet. Historien har et godt driv, byr på mange forskjellige følelser og er tankevekkende. 
Lavpunkt: Litt for forutsigbart og for mye som skjer på en gang. Det kan oppleves som noe masete.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2017


Boktrailer

4 kommentarer:

  1. Jeg har også lest denne, men har ikke fått sagt noe om den på bloggen(Den ligger litt nede for tiden, dessverre). Ser du har de samme innvendingene som jeg hadde underveis i lesingen. Jeg er også helt enig i at boken uansett er vel verdt å lese, Myriam H. Bjerkeli kan skrive, ingen tvil om det. :)

    SvarSlett
  2. Jeg har også lest denne, men har ikke fått sagt noe om den på bloggen(Den ligger litt nede for tiden, dessverre). Ser du har de samme innvendingene som jeg hadde underveis i lesingen. Jeg er også helt enig i at boken uansett er vel verdt å lese, Myriam H. Bjerkeli kan skrive, ingen tvil om det. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt vi er enige. :) Det er for all del en god bok som er godt skrevet, men det blir så mye fra alle kanter, at man på en måte blir sliten av det istedet for at det blir spennende. For mye dramatikk er ikke nødvendigvis alltid bra. Det er vel ikke alltid lett å finne en god balanse mellom alt.

      Ser det har vært litt stille fra din blogg og håper du finner bloggnisten igjen. God pinse. :)

      Slett
  3. Hei Ina. Nok en god anmeldelse fra deg! Og nok en ganger jeg enig i veldig mye, dig liker du romanen bedre enn meg. Skal skrive om den snart. Så boktraileren for første gang, den har de fått til bra. Uff, så grusom denne boka egentlig er, jeg er jo vant til å lese krim og mørk litteratur - men Lille Linerle synes jeg er verre enn Mo Hayder på sitt verste!

    SvarSlett